Hovudpersonen i boka ”Dei som arvar jorda” heitar Sean. I byrjinga av
boka opptrer Sean som ein tøff, egoistisk og hjartelaus politimann som etter
ein skotskade ikkje verkar å ha medfølelse med nokon ting. Her er eit utsnitt
frå boka:
”Jeg sa ingenting. Ikke kunne jeg ta en røyk, ikke kunne jeg ta en øl engang, og jeg var iført en hvit nattskjorte med splitt opp til nakken. Og så fikk jeg faen meg ikke banne heller”.
Han verkar tidleg i romanen å ha eit ganske anstrenga forhold til familien sin. Han snakkar aldri med faren sin, sett bort frå dei få gongene i året han tar han med på ein spasertur. Hellar ikkje då snakkar dei noko serleg med kvarandre.
”Jeg sa ingenting. Ikke kunne jeg ta en røyk, ikke kunne jeg ta en øl engang, og jeg var iført en hvit nattskjorte med splitt opp til nakken. Og så fikk jeg faen meg ikke banne heller”.
Han verkar tidleg i romanen å ha eit ganske anstrenga forhold til familien sin. Han snakkar aldri med faren sin, sett bort frå dei få gongene i året han tar han med på ein spasertur. Hellar ikkje då snakkar dei noko serleg med kvarandre.
Sean verkar å ha få vennar, utanom eit par gamle klassekameratar som
ringjer og lurar på korleis det går med han.
Han er far. Sjølv om Sean ikkje innrømmer det med det fyrste trekkjer
forfattaren tydeleg fram farskapet utover i boka. Mora til ungen hans kjem ofte
på besøk mens han ligg på sjukehus, men han skyver dei bort og vil helst ikkje
ha noko med guten å gjer.
Vidare utover i romanen byrjar hovudpersonen å
varta meir oppmerksam på verda og menneska rundt han. Han vert tydeleg meir
følsam. Dette kan ein kalle ”ein dynamisk person” ettersom hovudpersonen endrar
seg gjennom historia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar